Jeg ser deg

FibroJonetta

Jeg ser når du kikker på kroppen din som om den er fremmed. Når fingrene virker som å dra seg i en helt annen retning, men de står stille. Når du ser på hoftene dine for å prøve og forstå hvordan i allverden man kan ha vondt der når det ikke er noe tegn til det. Ikke noe blåmerke, ikke noen stikkskader, ikke noe åpent sår – men enda så føles det slik. Som om huden er skrapet bort mens benstrukturen er brettet ut… Det er ikke noe du innbiller deg heller – fordi hjernen din får signaler om at det skal jobbes mot smerte der. Logisk? nei…

Jeg ser når brystkassen din knyter seg sammen og musklene i halsen tenser seg til, mens du er blank i øynene og pusten blir tyngre. Jeg ser du kjemper mot angstanfallet som nærmer seg – ikke fordi du er psykisk syk –…

View original post 281 more words

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s